Om prosjektet

Et liv mellom havn, hav og høyde

Dette er historien om å ta opp igjen en idé som begynte i Horta, fikk en hard stopp, og nå bygges opp på nytt med Marthine som hjem, base og retning.

Dette prosjektet handler ikke om å presse to hobbyer inn på samme nettside. For meg hører seiling og løping sammen. Det er overgangen mellom dem som gjør det interessant: å komme inn i havn, fortøye, gå i land, se opp på et fjell og kjenne at dagen ikke er ferdig likevel. Det er der hele greia egentlig bor.

Kort sagt er dette en nettside om å bygge noe opp igjen uten å stresse det i hjel. Om å bo i prosjektet mens det tar form, og om å få løping og seiling til å høre sammen på ordentlig. Og litt om å holde humøret oppe mens en skrur, trener, rydder og prøver å ikke gjøre ting dummere enn de allerede er.

Hvor dette kommer fra

Jeg er født og oppvokst på en øy på Sørlandet og har vært vant med båt fra før jeg kunne gå. Den første seilbåten fikk jeg som niåring, og siden har det blitt flere. Jeg har seilt mye opp og ned norskekysten, bodd flere år i en tidligere båt og hatt store deler av livet mitt med saltvann, tauverk og vær som bakgrunnsstøy. Seiling er derfor ikke noe nytt prosjektet har funnet på. Det er bare en gammel rytme som får litt større plass.

Hvor løpingen kom inn

Jeg ble bitt av løpebasillen tidlig i tjueårene og har stort sett ikke sett meg tilbake siden. Etter hvert var det de lengre turene som begynte å dra mest, og det som fortsatt gir mest, er å løpe i fjellet. Der skjer det noe eget. Det er ikke nødvendigvis de lengste turene som sitter best etterpå, men ofte de der terreng, vær og utsyn treffer riktig.

Hvorfor Horta betyr så mye

I 2017 var jeg med på å hente en seilbåt i Horta på Azorene. Før vi seilte derfra løp jeg fra kaia og opp til toppen og ned igjen. Senere tok jeg en ny tur da vi kom til Brest. Det var ikke noen stor åpenbaring der og da, men noe satte seg. Jeg kjente hvor riktig det var å komme sjøveien til et sted og fortsette opp i landskapet med egne bein. Det var der ideen begynte å få form.

Hvorfor det skjer nå

Jeg prøvde å starte på en slik tur i 2018, men det fikk en ganske kontant stopp. Først kom skadene om bord, og kort tid etter røk sener i ankelen da jeg prøvde å løpe igjen. Etter det tok det lang tid å komme tilbake. Løpingen forsvant ut av hverdagen en periode, og mye har siden handlet om tålmodighet, fysioterapi og å bygge opp igjen noe som ikke bare ordner seg av seg selv. I november 2025 kjøpte jeg Marthine. Hun er ikke bare transport i dette prosjektet, men hjem, verksted, arbeidsplass og hele ramma rundt det som skal skje videre. Det er mye vedlikehold som må tas, og jeg prøver å få gjort litt hver dag mellom jobb og trening. Det går ikke fort, men det går framover. Det passer meg egentlig ganske bra. Jeg liker utfordringer, men jeg har ikke noe behov for å late som om alt må skje i hundre. Heller jevnt og ordentlig enn stort og kortvarig. Målet er å gjøre båten klar, seile sørover til Portugal og derfra tilbake til Horta våren 2027, ti år etter at ideen oppstod. Da vil jeg løpe den samme turen igjen. Etter det går reisen nordover, med stopp der det ligger an til gode turer i land, helst opp i fjellene. Dette skal få ta den tiden det tar.

Hva du finner på de ulike sidene

Reisen

Den røde tråden: bakgrunnen, hvor prosjektet står nå, og hvor det peker videre.

Løp & fjell

Både Strava-spor og turer som fortjener litt mer enn bare tall og en kartlinje.

Båtliv

Motorrom, kjøleboks, rigg, dekk, orden om bord og alle de jobbene som ikke er spesielt glamorøse, men ganske viktige.

Journal

Kortere tekster om tempo, kropp, venting, ro, irritasjon og de små tingene som holder prosjektet sammen.

Marthine

Båtens historie, båttypen, ferrosementen og hvorfor akkurat denne båten betyr så mye i prosjektet.